Rhododendrontur til Irland

Lørdag 12. april var 21 personer klare for tur til Irland. Noen var rhododendronentusiaster med store fagkunnskaper, noen generelt hageinteresserte og noen var bare med! Starten gikk grytidlig (06.20) fra Flesland til Dublin, der vi landet kl. 10.15, lokal tid. Turarrangør og busssjåfør møtte oss, og sjåføren Ken kjørte oss rundt hele turen.

Her var våren kommet 2-3 uker lenger enn hos oss og vi ble slått av at alt var så grønt. Langs vegene blomstret påskeliljer og kusymrer og mellom åkerlappene var mange steder gjerder av blomstrende gyvel.

Vårt første hagebesøk var den botaniske hagen i Belfast. Hvilke forventninger en har til en botanisk hage er kanskje ulike, men vi fikk et litt uensartet inntrykk. Vi savnet merking av planter og trær, men det var f.eks. et flott roseanlegg som så lovende ut. Etter en lang dag var det deilig å komme til hotellet, der vi skulle ha base i 3 døgn.

Det er like før grevinnen kommer og spør hva som foregår her…

Neste dag gikk turen mot Londonderry og Brookhill. Mr. David Gilliland eier dette store godset som ligger ved elven Foyle. Han viste oss rundt i parken og hageanlegget i mer enn 1 1/2 time og enda følte vi at vi skulle ha sett mer. Store flotte trær preget parken, mange av dem l00 - 150 år. De sto med god avstand og innimellom rhododendron, ikke busker slik vi er vant med, men trær, opptil 3-4 manns høyde, i full blomst i ulike farger og størrelser. Vi så, vi tok på, snudde på blader og diskuterte, fant frø og småplanter som forsvant i plastposer og lommer, turen var i gang! En lukket rosehage der rosene så smått viste blomstene sine og flotte kamelia i full blomst.

Så til en helt annen form for opplevelse: Giant’s Causeway, en av Europas mest spesielle naturopplevelser. Her finnes basaltsøyler dannet ved vulkanutbrudd for 55 millioner år siden, ca. 37000 søyler, alle fem eller sekskantede, tett i tett, ulike høyder opptil 10 - 15 meter. Naturen er så overveldende! Neste dag gikk turen til Mount Stewarts Gardens, et paradis for rhododendron - elskere. Mange ulike sorter og varianter og den kvinnelige overgarterens store fagkunnskap var en kilde å øse av. Her kunne vi ha vært hele dagen. Videre til Rowallane Gardens. Naturen er gavmild og alt er større og frodigere enn vi er vant med. Her var det også noen flotte steingjerder og store steinfigurer. Siste besøk denne dagen: Seaforde Gardens. Noen dro av gårde med guide et godt stykke til rhododendronavdelingen, noen holdt seg til kortere turer. Vi så bl.a. flotte påfugler som viste fjærprakten sin både som et fargesprakende slep og som en kjempestor vifte. Etter denne dagen var det blitt samlet enda flere frø! Oppholdet i Nord-Irland var over og vi skulle tilbake til Dublin som var utgangspunktet for den siste delen av turen. Men først et besøk på Caslewellan National Arboretum. Vi ble møtt av direktøren og selv om vi ikke hadde bestilt guiding i parken, fulgte han oss rundt i 2 1/2 time! Parken virket meget velstelt og det var lite sykdom å registrere. Det var tillatt å ta avlegger, så vær så god! Trolig var han glad for å få så interesserte og kunnskapsrike besøkende, for han fulgte oss til byen til et sted å spise lunsj !

Fra The Japanese National Garden – et vakkert sted på så mange måter

Neste dag gikk turen til Powerscourt Gardens. Her var det en duft av aristokrati. Et praktfullt hovedhus med sin majestetisk trapp ned til et tjern med springvann og vannliljer og på sidene fasongklippede trær. Hagen var anlagt med ulike avdelinger. Den japanske hagen var nydelig med rennende vann, kanaler, små broer, lave skulpturer og lav vegetasjon. Det er bare godt å vandre i disse anleggene. Alt virket meget velstelt og vi hadde god tid, så det var bare å la inntrykkene strømme på. Selve huset er også en opplevelse og vitner om velstand fra tidligere tider. Så fortsatte vi til Mount Usher Gardens. Her er det romantisk! En elv slynger seg gjennom parken og langs stier er det trær og planter fra ulike deler av verden, satt sammen etter farger og blomstringstid. Det er spesielt mye løkplanter, og blader eller gress klippes ikke før tidlig på høsten for å gi best mulige vilkår for løkene.  Inngangen til hageanlegget er en liten allé av ulike blodlønnetrær. Disse holdt akkurat på å springe ut med et lett rødlig skjær. Nydelig.

Neste dag gikk turen til Kildare. Dette området omfatter bl.a. Irlands nasjonale stutteri, japanske hager og St. Fiachras hage. Vi fikk vi brosjyre på norsk! Stutteriet har ulike områder for føllene, for de drektige hoppene og for hingstene. Den japanske hagen er bygget opp som historien om menneskets liv i 20 punkter som tilsvarer ulike faser: glemselens port, fødselens hule, uvitenhetens tunnell, lærdommens fjell, der veiene skilles, gleden og undrenes øy, forlovelsens bro, ekteskapets bro, bryllupsstien, skuffelsen, ærgjerrighetens ås, visdommens kilde, livets bro, alderdommens stol, sorgens ås, porten til evigheten. Langs vegen er det lav vegetasjon, små elver, broer, et tehus, tunneller og fjelltopper. En tankefull opplevelse. St Fiachras hage er oppkalt etter en irsk munk. Hagen er tenkt å skulle vise omgivelsene slik som da munker levde her. Besøkeren går inn til hagen under en hengebøk og over en bro, skogsvegen går forbi en gammel nedsunket eikeskog, forbi et lite vannfall opp til en eremittbolig av stein og fram til en skulptur av St.Fichras. Et underlig fredelig sted å spasere.
 

Videre til Birr Castle Gardens. Her var informasjonen på svensk. Dette var et stort gods med en kjempepark. Vi vandret rundt på stier, ned til en innsjø og ble igjen slått av de mektige trærne som har fått stå i mer enn 100 år og derved virker så stolte og sterke. En dag rik på flotte opplevelser.

Siste dag startet med en sightseeing i Dublin for bl.a. å se hvor våre forfedre vikingene hadde slått seg ned, og vi opplevet at de var mer populære enn engelskmennene!

Etterpå var dagen vår egen, men hvorfor unngå et hagebesøk? National Botanic Gardens, neste! Hagen er flott anlagt, gruppert etter de forskjellige plantefamiliene. Her kunne en gå både vel og lenge og kose seg med farger, former og variasjoner.

Konklusjon: Været var godt, maten var god, inntrykkene mange og varierte, gruppen fungerte fint og trivselen var god. Rhododendron-interessen var stor. De mest entusiastiske studerte både over, under og i blant inni buskene. Dette medførte av og til at det dukket opp vakter/eiere som lurte på hva som egentlig foregikk.  Ved hjelp av forklaringer og store armbevegelser løste det hele seg greit!

En hjertelig takk til Torstein Borg og Thorolf Juvik som hadde tatt initiativet og laget en trivelig tur.  Ragna Sørensen - en av dem som var med. 

Alle foto: Brage Byrå

Rh. Barbatum i Castlewellan.  ’Våre folk’blir små blant slike kjemper

 

 

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997