Den norske Rhododendronforening sammen med Stiftelsen Det norske arboret inviterer til

 

Nordisk Rhododendronsymposium, 30. mai til 2. juni 2003.

 

Bo på Fana Folkehøgskole, midt i smørøyet mellom Botanisk hage og Arboretet på Store Milde. Vi vandrer sammen i skogen og langs fjorden blant hundrevis av eksotiske planteslag; og vi nyter forsommerprakten i de mange hagene i Arboretet og Botanisk hage.  Forskere og hagedyrkere med livslang erfaring om slekten Rhododendron gir oss del i sin kunnskap og sine erfaringer. Vi er med på å innvie en utstilling av nordisk rhododendron-foredling. Og vi skal vandre i Bergen sentrum, der sjeldne rhododendron pryder gater og parker.  Det er Festspilltid, og Vestlandet pleier å vise seg fra sin vakreste side. Vær varmt velkommen til hagene på Milde og Nordisk Rhododendronsymposium 2003!

 

Området

Arboretet ligger i vakker natur på Milde ved Fanafjorden. Her er den nesten 2 km2 store skogen til den gamle herregården Store Milde, tilgjengelig for besøkende året rundt. Selve arboretet dekker 640 da, hvorav Botanisk hage, som tilhører Universitetet i Bergen, disponerer 70 da. Terrenget, særlig i nordøst, er småkupert med hauger og små daler. Her, hvor jorden mest er skrinn, dominerer gammel kystfuruskog. I den vestlige delen er det dypere leire- og morenejord.  I dette kulturlandskapet er det store eksemplarer av sommereik og andre løvtrær, antakelig rester av skogene som dekket store strekninger på kysten for mer enn 5000 år siden. I årene 1928-1965 ble det plantet mye skog. Fremmede treslag for Vestlandet; gran (Picea abies, tyske provenienser), sitkagran (P. sitchensis), serbergran (Picea omorica), vanlig edelgran (Abies alba), vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla), europalerk (Larix decidua), japanlerk (L. kaempferi) og kjempetuja (Thuja plicata). Disse plantefeltene vil etter hvert bli erstattet med varierte utstillinger av eksotiske treslag, mens den opprinnelige furuskogen for det meste vil få vokse urørt.  Naturskogen nyttes også som skjerm for dyrking av busker og små trær, deriblant Nordens største samlinger av Rhododendron.

 

Herregården Store Milde

Det har vært dyrket korn her siden 200 år før vår tidsregning, og navnet Milde er svært gammelt. Betydningen er usikker, men det har vært antydet en sammenheng med den uvanlig dype silt- og leirjorden. I middelalderen hørte Milde til dominikanerklostret på Bergenhus (’svartebrødrene i Holmen’). Under reformasjonen ble klosteret trolig brent av prioren, Jens Mortenssøn, og han og Vincents Lunge delte gods og gull.  Jens havnet på Milde, kanskje var det redningen for ham etter tumultene i 1528.  Familien ble i alle fall boende her i mer enn 100 år, og nøt kongelige privilegier på eiendommen.  Siden ble jord og privilegier overtatt av byborgere, som brukte stedet mest som lyststed, mens jorda ble drevet av paktere og leilendinger. I 1909 ble eiendommen overlatt i offentlig eie, og i 1915 startet Fana Folkehøgskule i det gamle herskapshuset. Herregårdsskogene ble drevet forsiktig opp gjennom århundrene, men utnyttelsen til brenneved og bygningsmaterialer fra lokalbefolkningen må ha vært betydelig, for skogen ble ved flere anledninger fredlyst på tinget av eieren.

 

Gamlehagen

Ved våningshuset på Store Milde ligger en gammel hage bak grove murer, og ånder av fred og mystikk.  Hvor gammel den er vet vi ikke, men de tidligste spor går tilbake til før år 1700.  Hagen har ikke vært forandret vesentlig de siste 150 år, men vi vet eieren kostet kraftig på den omkring år 1800.  Han bodde også her en tid, og holdt om somrene lystige lag. Byborgerne som eide herregården hadde for vane å gå konkurs ganske ofte.  Dermed har vedlikeholdet i lange perioder vært minimalt, og tross skiftende hagemoter, er mye av det gamle beholdt.  Til alt hell har Fana Folkehøgskule også hatt som mål å holde hagen mest mulig uforandret.  De store buksbombuskene (Buxus sempervirens), som en gang var sirlig trimmet til ornamenter i parterret (blomsteranlegget) utenfor rokokkosalens vinduer, er nå svulmende kratt der man kan gjemme seg og forsvinne i grønnsværet.  Her er rester etter fiskedammer og en engelsk inspirert landskapspark med grotte.  Markene dekkes om våren av snøklokker (Galanthus nivalis) og mildekrokus (Crocus vernus), og under de aldersstegne løvtrær finnes martagonliljer (Lilium martagon), spansk kjørvel (Myrrhis odorata), jomfrurose (Rosa majalis 'Plena'), fylt plommerose (Rosa villosa 'Duplex'), eføy (Hedera helix 'Hibernica'), og overgrodde lysthus av duftskjærsmin (Philadelphus coronarius).  I parken finnes for egnen uvanlige treslag, som balsampoppel (Populus tristis), valnøtt (Juglans regia) og agnbøk (Carpinus betulus).  Mens hagen gjennom tidene har vært overlatt til seg selv, har skogen og markene på utsiden av murene vært utnyttet hardt. I dag finnes det derfor flere svært sjeldne lav og moser som vokser på trestammene inne i hagen, men ikke utenfor.

 

Arboretet

Arboretets historie går tilbake til mai 1971, da Stiftelsen Det norske arboret ble etablert på Fritz C. Riebers initiativ.  Lokaliteten ble valgt etter at en internasjonalt sammensatt vitenskapskomité hadde vurdert flere alternativer.  Nærheten til Universitetet i Bergen og Vestlandets forstlige forsøkstasjon (nå Skogforsk - Bergen) ble avgjørende, ved siden av det svært gunstige klimaet for å dyrke all verdens eksotiske trær og busker. Det hjalp også godt at Fana Kommune, som sitt siste vedtak før den ble innlemmet i Bergen, overlot herregårdsskogene til Arboretet for en årlig leie på 100 kr. I Stiftelsen deltar foruten Universitetet i Bergen, også Bergen Kommune, Landbruksdepartementet og Hordaland Fylke.

 

I de første årene betydde samarbeidet med andre nordiske arboreter gjennom Nordisk Arboretutvalg svært mye. Arboretets første direktør, Poul Søndergaard, kom da også fra Arboretet i Hørsholm, Danmark. I løpet av få år greide Arboretet gjennom gaver, frøbytte og innsamlingsekspedisjoner i regi av Nordisk Arboretutvalg å etablere noen av Nordens mest rikholdige samlinger av eksotiske trær og busker fra Nord-Amerika, Øst-Asia og Sørlige halvkule (New Zealand, Chile og Argentina). Og i 1970-årene begynte arbeidet med rhododendron.

 

Arboretet og Rhododendronbyen Bergen

Klima og jordforhold på Vestlandet ligger godt til rette for lyngfamilien (Ericaceae), som liker jevnt fuktig humusjord uten for mye kalk og mineraljord.  Slekten Rhododendron er lyngfamiliens største slekt, og omfatter dessuten svært mange vakre, storblomstrede arter. Dyrking av rhododendron går tilbake til siste halvdel av 1800-tallet i Bergen.  De første ble brakt hit av rike kjøpmenn og skipsredere, gjerne direkte fra Skottland og England på egen kjøl.  Og da daværende styrer i Universitetet i Bergens botaniske hage, professor Rolf Nordhagen, i 1930 gjorde utprøving av rhododendron til en av hagens viktigste oppgaver, falt det i meget god jord blant byens borgere.  Idéen ble siden fulgt opp av professor Knut Fægri, og det ble tatt inn mange arter fra andre botaniske hager som frø.  Det viste seg meget vanskelig å artsbestemme plantene som etter hvert kom opp, og på 1970-tallet ble daværende hageamanuensis, Per Magnus Jørgensen, satt på saken.  Resultatet er blitt to store samlinger på Milde, den ene viser en oversikt over kultivarer som er å få i handelen, mens den andre viser mangfoldet av arter som finnes i naturen. Beplantningene er pedagogisk lagt ut i et system som skal vise artenes innbyrdes slektskap, slik dette er beskrevet av David Chamberlain og James Cullen ved Royal Botanical Gardens, Edinburgh. Samlingene på Milde er med mer enn 1000 forskjellige slag de største i Norden.

 

Botanisk hage, Universitetet i Bergen

I 1982 besluttet Universitetet i Bergen å flytte Botanisk hage i Bergen til Milde.  Den gamle hagen, fra 1897, nå kalt Muséhagen ved Bergen Museum, var for liten (bare 9 da).  På Milde begynte veier og infrastruktur raskt å komme på plass, og i 1991 ble det innviet nytt produksjonsveksthus på til sammen 1300 m2.  Det ble ansatt flere folk, og aktiviteten økte.  I 1998 ble virksomheten omorganisert under Senter for Arboret- og Hagedrift, og en egen utbyggingskomité tok fatt på oppgaven å virkeliggjøre planen om en ny botanisk hage. Inngangsporter, hekker og murer er kommet opp, og en avdeling for utstillinger av vårløk og sommerblomster er tatt i bruk. Mosehagen er innviet, og like ved begynner Universitetets nyeste satsing, Fjellhagen, å ta form.

 

Samlingene

Samlingene i Arboretet og Botanisk hage på Milde omfatter (pr. 20. mars 2002) 5480 arter, underarter og kultivarer av 8220 aksesjoner, til sammen mer enn 51.800 planter.  Lignosene (vedvekstene) utgjør brorparten.  De viktigste er rhododendron (Rhododendron), rogn og asal (Sorbus), lønn (Acer), roser (Rosa) og kristtorn (Ilex).  Her er store samlinger av planter fra Øst-Asia, f. eks. hjultre (Trochodendron), kadsura (Cercidiphyllum), edelgran (Abies), bambus (Phyllostachys), og flere.  Fra Sørlige halvkule er det bl. a. apeskrekk (Araucaria), sørbøk (Nothofagus), buskveronika (Hebe).  For den hageinteresserte vil det dessuten være mye vakkert og spennende å se i Rosariet, Lynghagen, Blondehushagen og Dvergbartresamlingen.

 

Blondehuset

Inntil det ble revet i 1973, hadde Blondhuset stått i Haukelandsveien 29.  Det var først våningshus på bruket Nedre Treet under Haukeland, senere Gimle gård, før det ble sommerhus for familien Neumann i 1860-årene.  I 1909 ble det helårsbolig for familien Fantoft, inntil det ble revet da Haukeland sykehus skulle utvides og veien ble lagt om.  I 1992 ble huset reist på Milde og tjener nå som kafé og gjestehus i Arboretet.  Det er også et sentralt element i vår utstilling av historiske hageplanter, og disponeres av Arboretets Venner, som teller 600 medlemmer. I sesongen driver det lokale sangkor, ’Kor é Vi’, Arboretets kafé til stor glede for besøkende.  Blondehuset vil være vår rasteplass og holde kveldsåpent under symposiedagene.

 

Fana Folkehøgskule

Arboretets nærmeste nabo er Fana Folkehøgskule.  Siden 1915 har Bergen og Nordhordland høgskulelag drevet skole i de staselige bygningene til den gamle herregården på Store Milde. Skolen tilbyr unge studenter utfordrende møter med europeisk kunst og kultur i vakre omgivelser og til dels meget historiske bygninger.  I det fredete våningshuset fra første del av 1700-tallet, der skolens administrasjon nå holder hus, finnes bl.a. originale tapeter og interiørdetaljer bevart. I gården utenfor ses fortsatt den gamle brønnen, og store trær markerer restene av den herskaplige alleen som tidligere kantet oppkjørselen.  Under symposiet vil dette være vår base.  De fleste av dere vil bo her, og alle foredragene vil foregå i skolens lokaler.  Og vandringene med guide starter og slutter ved skolen.

 

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997