Formering à la Rheodor Felgen.

Tekst og foto ved Audun Arne, mars 2005.
 

Høsten 2003 hadde Torstein Borg stiklingskurs i Arendal. Det var full klaff Under den praktiske delen fikk jeg med meg en del kreativ saksing i hagen til Frode. Jeg hadde ikke tid og ork til å bygge proff settekasse. Oppsnappede kjerringråd begynte å surre i bakhodet. Ut fra gryende forståelse av forholdet mellom lys, varme og fuktighet foretok jeg noen logiske slutninger, vel vitende om faren for kortslutning.

 

Jeg plasserte en varmematte med aluminiumsfolie over seg mellom to isoporplater. Armaturet over er styrt av tidsur – 18 timer lys. Oppi en plastkasse står potter med brødpose over og strikk rundt. Andre potter står på skåler, og en liten isoporkasse står med plastfolie over. Ettervanning går lett. Lyset når også en del stiklinger og et hundretalls frøsmårollinger som står og hyler og ikke fikk plass på undervarmen Jeg prøver å holde 18-20 grader på et vanlig termometer som ligger på isoporen. Det vil i praksis si hopp og sprett 15-20 grader. Man tager hva man haver. Jeg følte i starten at jeg var på tynn is og at hele greia var et sjansespill, men det er aldri farlig å prøve.  Jeg ville eventuelt vite en del om hva man ikke bør gjøre. Lenge holdt jeg Rheodoranlegget skjult for omverdenen. Flere ganger daglig sjekket jeg om det var dugg på posene og fortsatt grønt i pottene. I romjula begynte jeg å nappe for å sjekke rotfestet, og underet var skjedd. Jeg fikk ca. 50% klaff. Noen var nok satt for sent, noen var vel vannet i hjel, og noen ville vel ikke. Første års resultat står ute i vinter, og jeg håper de klarer seg. Jeg tenkte at dette er egentlig godt nok for meg, og jeg har ikke vurdert å endre på noe som helst. På bildet er det nå over 70 rotede, litt over 70%. De kunne vært pottet om midt i februar. Altså funker det!

Hva er nå dette for noe ?

Frøplantene vokser også. Jeg hadde ingen peiling på hvilken skjebne de skulle få etter første sommeren. Har ikke funnet noe litteratur om dette. Skulle de stå kjølig og mørkt, lyst og varmt, på gulvet, på en benk ved vinduet, ville de strekke seg og bli tynne. Muligens kan jeg si at jeg gjorde en logisk slutning om relativ balanse mellom lys, temperatur og vann. I hvert fall funker det slik det står nå. Jeg dusjer og småvanner jevnlig, og har også gjødslet forsiktig.

 

Jeg har erfart at de fleste rhodomane har sin måte å gjøre ting på. Jeg har nå funnet fram til min måte, og vil heretter kunne si med en viss autoritet at slik gjør jeg det. Resultatet gir en opplevelse av stolthet som grenser til selvros. Likevel hadde jeg ikke drømt om å gå til Lapprosen med finurlighetene. Anne var på jakt etter stoff, og snakket om å senke skuldrene litt og lure seg fram med det en har. Ikke så lavt som til min settekasse antydet jeg da, men hun var ikke umiddelbart enig. Så tok jeg mot til meg. Kanskje kan dette inspirere andre til å stå fram med lure greier som funker.

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997