Min Favoritt

Ved Turid H. Bergerøy

Når jeg normalt uttaler meg om valg av rhododendronsorter pleier jeg å si at jeg er opptatt av vakkert, blankt og kraftfullt bladverk, tett, fin form på busken og rik og god blomstring. Samtidig må sorten være hardfør. Når jeg nå skal velge meg en favoritt, så fraviker jeg noen av disse forutsetningene. Jeg har blitt veldig glad i den løvfellende Azalea luteum. Og hvorfor det?

Etter å ha gjennomført skotsk landskapsarkitektutdanning, senere jobbet i Bergen for deretter å ha bodd flere år på Trøndelagskysten og deretter svært mange år i Østfold har jeg således opplevd mange varianter av klimatiske forhold. Rhododendron var ikke tidligere en plante vi landskapsarkitekter tok sjanse på å snakke altfor høyt om på kjølige eller vanskelig værutsatte steder i landet. Men selv har jeg erfart at den vakre Azalea luteum har gått svært så problemfritt de stedene jeg har nevnt. Planten skal som kjent ikke lenger benevnes som azalea, men rhododendron.

R. luteum er som nevnt løvfellende. Slik jeg har opplevd den, blir den ca.1 ? m høy, har sterkt gule, og meget sterkt og herlig duftende blomster i juni. Lukten kan prege store deler av hagen. Veksten kan være noe strantende, bladene er blekt grønnblåaktig om sommeren og gjør da lite av seg, men for en vakker høstprakt disse bladene representerer! Man bør gjerne bruke flere planter sammen i en gruppe for effektens skyld, og vie god omtanke til hvordan man plasserer gruppen. Plant gjerne noen surbunds- stauder eller lave lyng- eller nålebusker i framkant. R. luteum (luteum betyr gul) har således ikke bare sin styrke i blomsterrikdommen og duften, men også i den vakre høstfargen.

 

 

 

Fotos: Terhi Pousi

R. luteum viser seg å være vår eneste europeiske azalea I Kaukasus og Tyrkia vokser det rikelig av den, med spredning helt opp til Polen. Noen steder er den et skikkelig ugras bl.a. når den innvaderer veikanter og beitemarker med sine underjordiske utløpere. Blomsterhonningen er giftig både for mennesker og dyr, og det forligger historier om hærfolk ved Svartehavet som lot seg forlede til å spise honningen, med dertil dårlig resultat i krigen de førte. Når det gjelder dyrking av R.luteum og andre bladfellende sorter, så liker disse normalt mer lysåpne steder enn de vintergrønne rhododendron. Det ser også ut til at de tåler tørrere klima, hvilket er et pluss for oss østlendinger som ofte får problemer med nok fuktighet til vår rhododendronsamling Planten tåler også godt tilbakeskjæring. R. luteum har figurert lenge på det norske markedet, og har etter hvert fått mange konkurrenter av mer ”moderne” hybrider. Blant disse finnes et stort fargespekter å velge i, men jeg tror ingen overgår R. luteum hva gjelder duft! Prøv en liten luteumgruppe hvis du ikke allerede har en! Kanskje nær sitteplassen eller inngangspartiet ditt?

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997