Har alle rhodomane vært nybegynnere?

Ved Audun Arne.

Umiddelbart ville jeg svare ja på et så håpløst spørsmål, men etter 3 år som nybegynner er jeg ikke helt sikker lenger. Jeg har møtt mange som tydeligvis har vært født med kunnskaper og innsikt og liksom bare vet. Akkurat som med data. Akkurat som jeg selv kan alt om tyske preposisjoner. Mitt forhold til Rhodo-verdenen kan beskrives som hodestups, tilfeldig, impulsivt, hektisk, umettelig, til tider ukritisk, i det hele tatt nokså sprøtt og nesten fobisk. Ved ettertanke passer forresten beskrivelsen på flere rhodomane jeg har blitt kjent med.

For 30 år siden startet min vandring og leting etter plantedybde på en umulig og steinete skogtomt som til alt overmål skråner vekk fra sola. Jeg hogde flere skyggespredende furuer og snudde masse ufyselig blåbær- og tyttebærlyng. Skulle ha plen. Lite ville vokse, min kone Gudrun lo og gråt av mine påfunn. Jeg ble dugelig lei av å klippe plen.. Naboen hadde rhododendron. Det så dumt ut. En uke blomstring!

For 3 år siden ble Gudrun og jeg ’frelst’ samtidig under et besøk på Lundberg hagesenter.  Vi skjønte at tomta vår var skapt for rhododendron. Føler nå at jeg har mistet 30 år av mitt liv, og blir engstelig for folk som forteller at de har holdt på i 30 år. Det første året gikk med til å fylle opp all ledig plass med rhodoer, lykkelig uvitende om begrepet hybrid. Det ble mye vandring i hagesentra og planteskoler hvor en rhodo er en rhodo. Akkurat som rødvin er rødvin. Så fikk vi gulltipset og besøkte Inga Olsen.

Der fikk vi en førsteopplevelse av hvor mye sprøtt det går an å vite om rhodoer, men det var ikke vårt problem. Det eneste vi hadde problem med var å se noe vi ikke hadde. Når det var fullt, kom strevet med å finne plass til nyinnkjøp som det ikke var plass til.

Det var uinteressant at disse skapningene hadde navn – de var jo rhododendroner. Under et besøk i hagen til Frode Harnes kom mysteriene inn i min overfladiske rhodoverden. Han nevnte noe om at han satset mer og mer på arter. Han hadde ellers en lei uvane med å nevne alle plantene med navn. Mitt ønske var jo bare å se noen fine blomster. Uroen var vakt.

 

På en vandring hos Anne Marie Falck litt senere kom sjokket. Hun beskrev hvordan hun ordnet rhodoene etter slekter eller arter eller underarter eller hva det nå var, og kunne alle navnene – flere hundre. De andre nikket og smilte og stilte intelligente spørsmål. Jeg nikket og smilte også, men sa ingenting. Jeg forsøkte å huske navn fra min egen hage som jeg umiddelbart ville komme på, men en sier jo ikke Scarlet Wonder. Jeg lærte meg å spørre høyt om det er en bureavii når jeg ser det er en bureavii.

Nå gjør jeg ikke det lenger, for noen hevder at en skal uttale begge i-ene med trykk. Jeg kan jo ikke vite hvem som vet det og hvem som ikke vet det, så jeg risikerer å dumme meg ut uansett – eller skal jeg heve øyenbrynet.

 

Et år gikk med glødende interesse for jord og blandinger og kvistkverning og kompostering. Jeg gikk på skauen med plastsekker og skrapte furumold og nåler. Hver planting ble fulgt med en gnagende uro for det videre liv, om blandingen har vært riktig, blir det trivsel og vekst?

Etter hvert kom behovet for misjonering - trangen til å overføre til familie og venner mine egne følelser og opplevelser, med enorme kunnskaper i forhold til en ignorant.  Jeg har en favoritt, og det er sutchunuense. Jeg tror det er fordi jeg alltid og lett husker navnet, av en eller annen grunn. Det er omtrent som å ha lært å si onomatopoetikon.  Og så går det an å slå til med at den ligner på calophytum.

Frode Harnes fikk meg inn i styret for Rhodo Sør. Nesten alle de andre sluttet etter et år, og jeg ble overtalt til å være leder. Det var ikke ende på omsorg og hjelpsomhet som skulle vederfares meg for å kompensere nybegynnerkompleksene. Og jeg har jo lært at det er noe spesielt med rhodomane. De er sosiale, trivelige og omsorgsfulle. Det sies at folk blir positivt påvirket av omgang med dyr, slik at det fører til bedre livskvalitet. Kanskje er det en parallell. I inneværende år, med kurs i stiklingsformering, såkurs, etc. har jeg til fulle forstått at rhodoer er mer enn blomster. Hver enkelt rhodo har så utpreget egenart og identitet at den blir nesten menneskelig. Hver dag hjem fra jobb skynder jeg meg rundt og tar en prat med hver enkelt. -Hvordan har du det i dag? – Har du fått nok vann?

 

Jeg ser fram til pensjonisttilværelse, med tid nok til alle, ikke minst til stiklinger og frøplanter som skal slippe ut i friluftsbarnehagen på nordsiden. De små som jeg har oppdaget blir 5-6 meter skal flyttes. Så skal jeg lære alle navnene, lese enda en gang alle bøkene, og kanskje få kontroll på fremmedord som arter og slekter og underarter.

Godt at det ikke snakkes om sidearter og sidegrener - eller har jeg avslørt flere hulrom i den akademiske basisen. I all beskjedenhet har jeg lært utrolig mye på kort tid, særlig av nybegynnervennlige i menigheten. Blant annet har jeg kommet så langt at jeg har begynt å skule på en del av rhodoene mine med blikk som sier at –du må ikke tro du er noe, du er bare en hybrid. Dette ifølge plantejanteloven.

Jeg har et stort ønske om å rekruttere nye medlemmer til rhodo-verdenen. Det er jo unektelig rart at ikke mange, mange flere har forstått hva et liv med rhodoer kan bety. Og da er jeg i alle fall ekspert på å være nybegynner. Kunne vært hyggelig å høre om andre har vært det.

 

Skriv og fortell om ditt rhodo-liv, da!

****

 

Vi i redaksjonen i Lapprosen vil gjerne bidra med en definisjon av begrepet amatør, og her støtter vi oss til planteskribenten og hageentusiasten Ruth Rösio Conradis definisjon av en amatør:

 

… Ifølge gjengs definisjon er en amatør en som dyrker en kunstart, en vitenskap eller en idrettsgren for sin fornøyelses skyld uten å ha den som levevei eller yrke. Det er blant de tusener av havedyrkere som steller de tusener av små og store haver, hvor det havekulturelle nivå skapes. Disse dyktige amatørene setter ofte fagfolk til veggs. Det er amatørenes kunnskap og praktiske erfaring som er det beste grunnlag for godt havebruksmiljø…

 

Vi er så enig, så enig … Og sier som Audun Aune, har du erfaringer du vil dele med oss, send dem til oss, også om du har spørsmål og ønske om plantebytte eller salg!

 

 

 

 

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997