Storheter i Eidsvåg

Ved Torbjørn Gjesteland

På gymnaset i sin tid hadde vi en lektor i fransk som var meget fasinert av store ting. Vi fikk nærmest en daglig repetisjon om Ibsen, Bjørnson, Nansen og lektor Johansen. Disse var de fire store.

I rhododendronsammenheng har vi noen flere å velge mellom. Eidsvåg ligger ved sjøen, omtrent 5-6 km. nord for Fisketorget i Bergen. Stedet er godt skjermet mot kalde vinder og må vel karakteriseres som nokså lunt. Rhododendroninteressen har vært dominerende her i vår hage siden 1973. Opp gjennom årene har jeg vel forsøkt å få i gang de fleste arter med vekslende hell. Mange har dessverre måttet gi opp. Men. Det gjør jo aldri en sann rhodoman! Klimaforandringer og litt flaks iblant, gir nye muligheter. En frøplante eller en med feil navn, kan jo også gi oss en kortvarig trøst innimellom.

De ”vanlige ekte” rhododendronene som jo tilhører sect. Ponticum, er jo alle store. I denne sammenhengen vil jeg ta for meg de som jeg vil beskrive som store, og som har funnet seg vel til rette hos oss. Jeg vil også kort kommentere noen av de store som

jeg sliter med eller som bare fikk glede av min kjærlige omsorg en stakket stund! Selv om man skulle være republikaner av legning, føler jeg at Rh. rex er kongen i min hage. Den er vel rundt 5-6 meter og har flotte mørkegrønne blader med et rustbrunt filthårbelegg på undersiden. Bladene er vel rundt 40 cm. lange og 15 cm. brede. - Når man skal beskrive størrelser er det lett for å overdrive litt, så fiskehistoriene kan vi jo ha litt i bakhodet! – Og så blomstene da! Etter nærmere 30 år bestemte den seg for å vise dem fram. De er hvite med en anelse rosa og en staselig burgunder flekk bak i ganen. Denne åpenbaringen skjedde i år 2000 i slutten av april! Og blomstringen er stadig tiltagende! Et lite hint til dem som ikke har planten i sin hage og som har mindre muligheter til å vente 30 år på en eventuell blomstring. Den gir meget glede uten blomster! Og hva med et lite hagebesøk? I naturen vil du finne planten i Yunnan og Tibet ca.3000-4300 m.o.h. Vi befinner oss jo nå midt i subsect. Falconera.

Her finner vi en ikke fullt så kongelig utgave av nesten samme planten, ssp (subspecies) Rh. fictolacteum. Denne ble plantet samtidig med sin mer snobbete Rex. Denne fikk et grantre over seg for 15 år siden og knakk like ved basis. Bare en lite gren var igjen. Hadde det ikke vært for denne ene grenen ville nok planten gått ad undas. Å beskjære denne planten vil jeg være varsom med! Her var det ikke særlig vilje til å sette nye skudd.- Min erfaring er at de virkelig storbladede ikke er spesielt hissige på nydannelser av skudd. - Imidlertid. Takket være det ene skudd ved basis er Fictolacteumen min blitt en relativt stor busk på 3x3 meter. Den begynte blomstringen meget tidligere enn nabo Rex, men er ikke så imponerende å skue. Begge er fullstendig hardføre her. Ingen problemer! Rh. galactinum hører også hjemme blant falconeraene. Navnet henspeiler på melkhelmelk, og er nok en perfekt beskrivelse av blomsterfargen. Den er ikke så imponerende som de andre i gruppen, men den har mange fine kvaliteter: Meget hardfør i vår hage, blomstrer meget tidligere enn de andre og er ikke så plasskrevende. Bør plantes mer! Den vokser i skogsområder i Sichuan rundt 2300-3300 m.o.h. Rh. hodgsonii hører også hjemme i denne imponerende gruppen. Den skal kunne bli som et lite tre med blader på 30-40 cm x 12 cm. Hos meg har den brukt 25 år på å oppnå den imponerende høyde av rundt 1,20 m. Det mest spennende med planten har vært det metalliske filtlaget på undersiden av bladene. De siste par årene, imidlertid, har det skjedd saker og ting. Den har virkelig begynt å vokse. I år viste den til og med frem sine rødfiolette blomster, så en liten takk til Hodgson som interesserte seg for denne planten allerede i Nepal på 1850-tallet.

Når du holder på med Falconera, er det klart du prøver deg med Rh. falconeri og ikke minst ssp. eximium. For meg i min hage har det bare vært rene sorgen. Men! Jeg gir aldri opp! Og med den klimautviklingen vi har, kan det alltid være en mulighet.

 

Subsect. Fortunea kan vi ikke utelukke når vi omtaler de større rhodoer! Her kan vi ikke komme utenom Rh. calophytum. En flott plante som blir rundt 8 m. Høy og meget vid. Vi kjenner den lett igjen med sine lysegrønne lange blader på 30 x 8 cm som er nærmest glatte på undersiden. Også blomstringen da! Opp mot 30 hvit-rosa klokkeformete blomster med en mørk ganeflekk. Det synes som om den skulle ha fått seg en humle i halsen. Planten vekker stor oppmerksomhet med sin imponerende blomsterprakt allerede i slutten på mars. Synd med den tidlige frostnatt. De som tar lett til tårene bør tenke seg to ganger om før de satser på denne planten. Planten er hardfør her og hører hjemme i en rhododendronhage som har plass nok.- hjemstedet til Rh. calophytum er skogsområdene i Sichuan og Yunnan 1800-4000 m.o.h. Rh. sutchuenense har mange felles trekk med calophytum. Klarer seg utmerket, men er ikke så imponerende.

I Fortuneasammenheng har vi mange strålende, hardføre og til og med duftende planter som hører hjemme i rhodosamlingen: Rh. oreodoxa, fargesii, vernicosum, orbiculare og decorum. Disse er alle mindre, sett med mine øyne.

Derimot kan vi ikke komme utenom Rh. fortunei! Den er meget hardfør, dufter og blir mer enn høy og bred nok. Den er lett å kjenne igjen på sine rosa-fiolette bladstilker og fiolette skudd. I naturen vokser den i skogsområder i Kina 1100-2100 m.o.h.  Navnet har planten etter en skotsk gartner som oppdaget den i 1855. Også et must i hagen som har plass nok. I denne gruppen finner vi en interessant plante, Rh. hemsleyanum, med relativt store runde blad, hjerteformet basis og bølgete kanter. Denne har jeg slitt med i 25 år. Først nå ser det ut for at ting er på gang. – Klimaet?? Jeg vil slutte med Grandia. Det høres i ethvert fall stort nok ut! Imidlertid er de nå ikke så grandiose. Men de er spennende nok.: Rh. watsonii har jeg hatt i samlingen min ”alltid”. Den har klart seg gjennom alle harde vintre uten spesielle skader. Den blir bare 3-4 m og blomstringen som kommer i april er ikke akkurat imponerende. Den tidlige blomstring er jo alltid trivelig. Planten kommer fra Sichuan, 2600-3400 m o.h. En annen litt småvokst plante fra denne gruppen er Rh. pudorosum. Den virker hardfør så her har jeg kanskje noe å se frem til? Rh. kesangiae hører også til i Grandia. Den har flotte småruglete mørkgrønne blad. Jeg har liksom troen på denne! Rh. macabeanum og Rh. praestans har jeg slitt fælt med! Macabeanum har jeg gitt opp – trur eg!? Det finnes flere storheter, men dette var en litt kjapp runde i hagen dette året!

 

 

 

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997