Rhododendronbyen Bergen i historisk perspektiv

Ved Per M. Jørgensen

 

 

Rhododendronhistorien i vår del av verden begynner i 1787 da Bergensbotanikeren Martin Vahl oppdaget Rhododendron lapponicum (som han kalte Azalea lapponica, i likhet med sin læremester Linné som reserverte den slekten til de arter som hadde fem støvbærere - Rhododendron burde i hans system ha ti) på Lomseggen, på en reise mellom Christiania og Bergen. Planten er avbildet i ’Flora danica’ (se Jørgensen 2000). Dette var et fint, plantegeografisk viktig funn, som kom til å spille en rolle i den diskusjon om bisentriske planter som den svenske botaniker Th. C. E. Fries tok opp i sitt doktorgradsarbeide (1913), og senest diskutert av Nordhagen(1965).

 

Dette var imidlertid ikke en viktig hendelse sett fra et hagesynspunkt siden Rh.lapponicum er en håpløs hageplante - den trenger et kjøleskap for å trives. De første Rhododendron som ble plantet i Bergen kommer vel 50 år senere - vi vet ikke eksakt datum, men de tilhørte sikkert de første Rh. ponticum krysningene. På 1870-tallet var de modeplanter blant rike borgere, og de kan fremdeles besees i de deler av Bergen hvor de bodde, eksempelvis Kalfaret og Nygårdshøyden. I hagen rundt muséet plantet dets første direktør, Jørgen Brunchorst i 1899 ’Cunningham’s White’ som hans bestefar hadde importert fra Hamburg på 1850-tallet.

 

Merkelig nok viser tollregister at de fleste planter ble importert derfra (eller kanskje helst via) eller fra Amsterdam. Utvilsomt må de ha stammet fra England hvorfra inspirasjonen til den nye hagestilen kom. Jeg mistenker at mer enn en av de bergenske forretningsmenn tok med seg enkelt eksemplar derfra som ikke er registrert for privat bruk, ettersom det finnes gamle bilder fra 1860-tallet der man ser relativt velvoksne eksemplar.

 

Botanikere reiser også rundt i verden og får idéer. Brunchorst nådde helt til India gjennom den nyåpnete Suezkanalen, men kom aldri opp til Himalaya, så han fikk ikke oppleve de ville artene der. Rolf Nordhagen (1884-1969), Bergens andre botanikkprofessor, fikk imidlertid oppleve dem i all sin herlighet under et besøk på De brittiske øyer på 1920-tallet. Han kom hjem full av entusiasme og satte straks i gang å prøve hele utvalget av ville arter og deres krysninger . I Muséhagen har vi fremdeles noen av disse plantene, fremfor alt et praktfullt eksemplar av Rh. calophytum.

 

Nordhagen skrev om sine positive erfaringer i pressen og hagetidende, samt holdt fordrag om hvor verdifulle Rhododendron er som hageplanter. Hvis noen enkeltperson skal utpekes som den som startet Rhododendron - bølgen her i landet, så må det være ham.

Hans etterfølger, Knut Fægri (1909-2002), ønsket å fortsette denne utviklingen, men måtte ta hensyn til de økonomiske forholdene straks etter krigen, hvilket ledet til at man bare kunne skaffe frø, hovedsakelig fra den flotte samlingen i Royal Botanic Gardens, Edinburgh. Disse ble sådd og behandlet etter alle kunstens regler av overgartner Sverre Gjersvik (1903-198.), som hadde arbeidet i hagen siden Nordhagens tid, og var blitt smittet av Rhododendronbasillen (som han selv uttrykte det).

 

Dette resulterte i hundrevis av planter som hovedsakelig ble plantet i bakken nord for veksthuset, den såkalte Rhododendron-bakken. Min første jobb som hage-amanuensis var å revidere denne samlingen, en ganske formidabel oppgave, siden det fantes lite anvendelig litteratur, og de fleste eksemplar ikke stemte med originalbeskrivningene som jeg ble nødt for å skaffe. Til slutt ble jeg, noe nølende, nødt for å presentere følgende konklusjon til sjefen (Knut Fægri): De fleste plantene er nok hybrider og må erstattes med rene arter av kjent opprinnelse. Fægri, som jeg fryktet ville bli skuffet, bemerket helt rolig, nesten tørt: ’Som man kunne forvente.’ Det gikk verre med Gjersvik. Disse plantene var nesten som barn for ham, og han forsøkte straks å overbevise meg om at kjærlighetsbarn jo alltid var de vakreste. Vi ble tilslutt enige om et kompromiss: de beste av disse ’humlehybridene’ skulle tross alt beholdes, og navnsettes son kultivarer; et av de beste eksemplene er ’Hilario’ som vi fikk som Rh. haematodes, navnet på morplanten, mens faren tydelig er Rh. orbiculare. Et annet problem i Muséhagen var mangel på plass. Vi kunne ikke plassere det økende antall arter og sorter. Jeg konsentrerte meg derfor om små Rhododendron, og min siste jobb i den hagen var å anlegge et bed med japanske asalea, som vi aldri før hadde lyktes bra med da vi ikke hadde forstått at de trengte mye sol og varme.

 

Rh.’Bergensiana’. Foto P.M. Jørgensen

 

Løsningen på plassproblemet kom ved etableringen av Det norske Arboret i 1971 etter initiativ fra forretningsmannen Fritz C. Rieber, som var en ekte rhodoholiker.  Etter hvert har vi der etablert to større samlinger, en for kultivarer i Nydalen og en for de ville artene i furuskogen ved Mørkevannet. (se Jørgensen 2003)

Disse aktivitene har smittet av seg i byen, i den grad at Bergen i 1987 erklærte seg som Rhododendronens by, og etablerte et såkalt Rhododendrarium i sentrum. Firmaet Rieber og sønn ga likeledes 10000 Rhododendron- planter til Bergen i forbindelse med sitt 150 års jubileum, og disse ble hovedsakelig plantet langs Fritz C. Riebers vei, hovedveien fra Flesland Flyplass mot sentrum.

 

Naturligvis ble også Den norske rhododendronforening dannet i Bergen, på initiativ av Anne Rieber, Fritz’ daværende svigerdatter. Dette ble markert ved at man i Rhododendrariet døpte den vakre Hachmann sorten ’Bergensiana’.

 

Jeg vil konkludere med at rhododendron - historien i Bergen er en blomstrende blanding av vitenskap og kjøpmannskap, som det ofte er ellers i verden, men med sin spesielle lokale koloritt.

 

 

 

 

Rh. Calophytum i Muséhagen. Foto Knut Fægri

REFERANSER

Fries, Th. C. E. 1913 : Botanische Untersuchungen in nördlichsten Schweden.

Akad. Abhandlung, Uppsala.

Jørgensen, P. M. 2000: Martin Vahl, mannen som oppdaget lapprosen i Norge.

Lapprosen….

Jørgensen, P. M. 2003: Rhododendron i det norske Arboret. 2. utg.

Nordhagen, R. 1965: Om Vestgrensen for Rhododendron lapponicum (L.) Wg. i Syd-Norge.

Skr. Norske Vid.-Akad. I Mat. Nat. Kl. ny s. 7

 
   


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997