Min favoritt.  Av Svein Petter Kveim

Queen Bee
 

For ca. 5 år siden hadde jeg også dette nesten umulige valget med å skulle plukke ut en favoritt: Hedersplassen i inngangspartiet var reservert den fremste representanten for denne fremste av alle slekter … (?). I et miljø omgitt av lave nåletrær, stein og mosesildre, trengtes vintergrønne blader. Og nå som da faller valget, og de varmeste tanker, på en artskrysning som Warren Berg har gjort av R. yakushimanum x R. tsariense, kalt ’Queen Bee’.  

I fotballverdenen er noen best uten ball. Og min favorittsort er egentlig representant for mitt favorittema: Best uten blomst. Jeg ønsker severdighet og ”skjønnhetsimpulser” hele året. Det er, når alt kommer til alt, det viktigste i et inngangsparti. For blomstene til ’Q.B.’ er ikke så voldsomt mye å skryte av. De er på ingen måte stygge og dårlige, men allikevel noen hakk bak hybrider som er foredlet med tanke på blomsterstørrelse, farge og antall. ’Q.B.’ trenger dessuten noen år på å komme skikkelig i gang med blomstringen. Som man ser av dette 2 år gamle bildet, har det vært noen spredte tilløp. Men om det ikke er så mange av dem, så er det spennende å følge den herlige utviklingen blomstene gjennomgår fra de brunhårete knoppskjellene brister, og en ser de første rosa, sammenfoldete ”gavepakker”, til de fremstår nærmest hvite som fullt utviklete blomster. Dette skjer tidlig i mai, på en tid da alle blomster taes imot med begeistring.

Med så tidlig blomstring kan frostskader på blomstene være et hypotetisk problem på enkelte lokaliteter, noe jeg heldigvis ikke har opplevd her utenfor Bergen, så langt. Men jeg er mentalt forberedt, og nå i år står dronninga for første gang smekkfull med runde, yppige knopper, så …

Det er som antydet altså etter blomstringen at ’Q.B.’ starter sin aller mest særpregete utviklingsperiode, med brungrått, tykt, filtaktig hårlag på de nye skuddene. Dette sitter lenge på, men faller etterhvert av på oversiden. Om høsten og vinteren er de vakre bladene mørkegrønne oppå, mens undersiden beholder et svært dekorativt oransjebrunt hårlag. Det var etter å ha oppdaget hvor mye ’Q.B.’ har å gi gjennom hele året at jeg 'bare måtte ha' en til. Den begynte sin tilværelse i krukke, i påvente av en ny, og litt spesiell plass å bo på. Men den har blitt boende i krukken, til mye glede! I en krukke løftes den høyere; en kan lettere følge med dens artige attributter på bladundersiden, og det er enkelt å variere plassering etter smak og behag, etter årstids- og klimatiske variasjoner osv. Andre Rhododendron kan jo også fint leve i krukke en periode, men virker ofte tunge og statiske til sammenligning.

En dronning har selvsagt sine nykker og negative sider: Hun er sannsynligvis ikke utpreget robust, trenger godt med lys og god drenering, hun er 'touchy' på gjødslingen, og enkelte podete eksemplarer har hatt dårlig sammenvoksing. Fra Glendoick Gardens forteller de at de har sluttet med klonen for den er vanskelig å røte, og de har sin egen krysning av samme arter, som skal ha bedre bladverk og røtter. Uansett er dette en dronning verdt å blø litt for om en holder til ved den milde kyststripen. Og fra Gimle Planteskole i Norheimsund kan en få tak i stiklingeformerte planter av og til.

’Q.B.’ vokser ganske sakte og kompakt, og vil trolig etter hvert bli 1- 1,5 meter høy og bred. Warren Berg har også døpt broren ’King Bee’ fra samme kryss, og det skal også finnes en R. dichroanthum-hybrid med navn ’Queen Bee’, som ikke må forveksles.

 

 

   


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997