Oppbygging av rhododendronsamlinger

i Vest-Norge og Øst-Danmark

Ved Poul Søndergaard


 

Fri oversettelse av en artikkel i American Rhododendron Society, Vol. 53 nr. 4, høsten 1999.

Vest Norge

I 1971 ble jeg ansatt ved Universitetet i Bergen og fikk som oppgave å lede etableringen av det nystiftede Arboretet på Milde, som senere endret navn til Det norske arboret, Milde. Det relativt milde Atlanterhavsklima med rikelig nedbør og Vestlandets myraktige jordsmonn var ideelle forutsetninger for dyrking av rhododendron. Det hadde man lenge vært klar over i Bergen og allerede tidlig på 1900-tallet var Bergen blitt kjent som rhododendron-byen. Det var derfor opplagt at slekten Rhododendron måtte innta en viktig plass i Arboretet på Milde. Deler av arboretets ca. 500 dekar er dekket av naturlig furuskog, og åpen furuskog er den beste skjerm man kan ønske seg over en planting av rhododendron. Furuskogen gir en passende fordeling av lys og skygge, og dens røtter har en tendens til å vokse ned i de dypere jordlag og gir derved relativt lite konkurranse for rhododendronplantenes røtter.

I arealplanen for arboretet ble ca. 10 dekar i skråningene nord for Mørkevatn avsatt til en artssamling av rhododendron, og oppbyggingen av samlingen tok fart fra 1977. Samlingens elementer ble i begynnelsen arrangert etter det gamle Bayley Balfour system. Senere ble utformingen tilpasset Edinburgh revisjonen, som begynte med Cullen og Chamberlain (1980 & 1982) og fortsatte med Philipson & Philipson (1986), Chamberlain & Rae (1990), Kron (1993) og Judd & Kron (1995).

Det ble også avsatt et område til en kultivarsamling av rhododendron på tidligere slåttemark i Nydalen, ca. 800 m sør for artssamlingen. Her begynte tilplantingen smått om senn helt fra starten i 1971, men tok først skikkelig form og fart fra 1987.

Artssamlingen oppbygges

Jordsmonnet hadde både en passende sammensetning og surhetsgrad for rhododendron, men i mange områder var det stagnerende vann og forsumpning. Det måtte derfor foretas en omfattende drenering før planting. I tillegg var jorden ofte så skrinn at det måtte tilføres ekstra jord. Dette var heldigvis tilgjengelig fra de store utbyggingsprosjekter på Kokstad og Sandsli, som begynte på denne tid. De to industriområder ligger ca. 5 km fra Arboretet og store mengder myrjord ble innkjøpt og opplagret på Milde.

Overgartner Magne Sandvik fant en arbeidsbesparende og god måte å forberede planteplassene på, der jordsmonnet var for skrint. Et godt lag myrjord ble lagt på den urørte vegetasjon (av tyttebær, blåbær, mjølbær og røsslyng) og plantene ble satt direkte i den tilførte jord. Disse plantebed ga god gjennomluftning til røttene og den rikelige nedbør (1600 – 2000 mm/år) var tilstrekkelig til at plantenes røtter kunne få tak og vokse gjennom det opprinnelige vegetasjonsdekke, ned i det underliggende jordsmonn.

For å få en hurtig start, ble det skaffet planter eller formeringsmateriale fra andre samlinger, enten som gaver (eks. Arboretet i Hørsholm, Arboretum Trompenburg i Rotterdam og Royal Botanic Gardens i Edinburgh) eller ved kjøp fra planteskoler. Materialet var ofte utilstrekkelig dokumentert. Helt fra starten ble det derfor satset på å få naturinnsamlet materiale (collected in the wild, c. w.). Fra samlingene i Edinburgh og Royal Botanic Gardens i Kew fikk vi et stort materiale av planter og stiklinger av naturinnsamlet materiale. I 1972 ble den første kontakt etablert med Glendoick Gardens i Skottland. Arboretet på Milde har gjennom de forløpne 30 år handlet rhododendron med tre generasjoner av familien Cox og kjøpt deres mange fine håndbøker om rhododendron.

Formering av rhododendron på Milde

For å etablere og vedlikeholde en livskraftig samling av rhododendron, må man være god til å formere slektens arter. Å følge plantene helt fra den første begynnelse, gir en dyp forståelse av variasjonen innen denne slekt og de betingelser som må være oppfylt for å få de enkelte arter til å spire, sette rot og trives.

Fra 1971 ble det etablert enkle formeringsopplegg i lånte veksthus på Norsk institutt for skogforskning (NISK - Bergen). Etter et par sesonger var det innarbeidet gode rutiner for såing og det lykkes også å få godt tilslag på stiklinger i vekstbord med undervarme, dekket av plasttelt og utstyrt med tåkeanlegg.

Avgjørende for at dette kunne lykkes, var en dyktig og interessert

planteformerer. Magne Sandvik, som var overgartner ved Arboretet i 16 år, var i besittelse av begge egenskaper. Han utviklet helt fra starten et særlig godt øye for rhododendron og var bl.a. medlem av den danske avdeling av American Rhododendron Society fra denne ble opprettet i 1974.

I 1981 ble formeringsmulighetene vesentlig forbedret etter at det ble bygget et 500 m² formeringsveksthus på Milde. Det var Arboretets første nybygg og ble planlagt i detaljer av Magne Sandvik med utnyttelse av den mest moderne teknikk som var tilgjengelig. Kapasiteten ble nå stor nok til at Arboretet kunne produsere så mange planter at det ble overskudd til årlige plantesalg arrangert av Arboretets venneforening, som ble opprettet i 1985.

Frø samlet i rhododendronsamlinger i andre botaniske hager inneholder ofte hybridisert materiale, og som regel ble de fleste planter av slikt frø kassert. Men i begynnelsen av 1990-årene ble et par av disse spontane hybrider utvalgt og lansert av Arboretet med gode bergenske kultivarnavn: ’Fritz C. Rieber’ til ære for Arboretets grunnlegger og mangeårige velgjører, og ’Madam Felle’ som i nåtidens Bergen er navn på et spisested og ble betegnelsen på en av de store fjellboremaskiner, som åpnet omkjørselsveien gjennom Fløyfjellet. Ingen av navnene er tatt inn i internasjonalt anerkjente registre.

Helt fra Arboretets start i 1971 var et ledende prinsipp ved inntak av frø og planter, at det skulle ha kjent opprinnelse og fortrinnsvis være samlet i naturen (c. w.). Dette ble oppnådd gjennom innsamlingsekspedisjoner, enten individuelle som f. eks. Johannes Hedegaards i Nepal og Bhutan i 1973, 1974 og 1975 (med økonomisk støtte fra Arboretet på Milde) og forfatterens egne innsamlinger i Pyreneene i 1983, Nepal 1984 og Nordøst-Tyrkia i 1986 eller fra større ekspedisjoner, bl. a. fellesnordiske til Japan og Korea og britiske og amerikanske innsamlinger i Kina og Japan.

Gradvis ble det oppbygget en grunnsamling av veldokumentert, naturinnsamlet materiale. Da Magne Sandvik og jeg forlot Arboretet på Milde i 1987, var artssamlingen av rhododendron begynt å ta form, og utmerket seg ved både rik blomstring og frodig vekst, i en perfekt ramme av åpen, småkupert furuskog. Av de mange arter som klarte seg særlig godt kan nevnes: R. bureavii, calophytum, campanulatum ssp aeruginosum, oreodoxa var. fargesii og wardii, mens R. rex ssp. fictolacteum, barbatum og strigillosum var nær deres klimatiske grense. De kunne overleve i flere år uten å trives noe særlig for til slutt å bli sterkt skadet, om ikke drept i kalde vintre (eller uheldige kombinasjoner av vinter og sommer).

Interessen fra publikum styrkes

Etter Arboretets grunnleggelse er rhododendron blitt en stadig større favoritt i hagebruk og offentlige anlegg i Bergensområdet og på Vestlandet generelt. Antallet av arter og kultivarer i handel økte fra et par dusin i 1971 til langt over hundre mot slutten av 1980-årene. Denne utvikling hadde en nær sammenheng med den neste generasjon av forvaltere av Arboretet på Milde. Med C. C. Berg som direktør (1985-1998) ble artssamlingen videreutviklet og på det nærmeste fullført. Kultivarsamlingen ble sterkt utvidet og er etterhånden den mest rikholdige av sin art i Skandinavia. Den drivende kraft bak denne siste utviklingen er Per Magnus Jørgensen. Som daglig leder av Bergen botaniske hage (nå Musehagen i Bergen) fra 1973 og senere professor i botanikk ved Universitetet i Bergen, utviklet han en tilsynelatende livslang begeistring for slekten Rhododendron og alle dens lunefulle uttrykkmåter. Gradvis ble han den entusiastiske foregangsmann for en massetilplanting Rhododendron i Bergen, deriblant en rekke nye kultivarer som fikk vise hva de duger til i Bergensklimaet. Hans og Arboretets arbeide ble, og blir fortsatt, støttet av private velgjørere i Bergen, og da spesielt firmaet Rieber & Søn AS, som ga tusenvis av planter til dette formål. Ved Lille Lungegårdsvann i sentrum av Bergen, ble det til opplysning for byens befolkning og tilreisende anlagt et ”Rhododendrarium” , et navn som sikkert ville ha pirret Holbergs fantasi, om han ikke hadde ”forlotte” Bergen nesten 300 hundre år tidligere.

Nå omkring årtusenskiftet er Rhododendron blitt et dominerende innslag langs innfartsveiene til Bergen, især langs Fritz C. Riebers vei. Også i parker og hager plantes det et stigende antall arter og kultivarer. Fritz C. Riebers visjoner er blitt virkeliggjort i en grad han neppe ville ha drømt om. Og dog, ofte talte han om hvor fantastisk det ville være å se fjellsidene omkring Bergen dekket av blomstrende Rhododendron. Fra reiser i de sveitsiske alper husket han de eventyrlige blomstertepper av den egentlige alperose, Rhododendron ferrugineum, som Linné benyttet som typeart for slekten Rhododendron. Med de forandringer som har funnet sted i våre holdninger til naturen, blir denne storslåtte drøm neppe til virkelighet.

 

Øst-Danmark.

En av de første oppgavene jeg fikk etter å være tilbake i Danmark, var å planlegge og lede oppbyggingen av en artssamling av Rhododendron ved Arboretet i Hørsholm, som hører under Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole. Rhododendron utgjorde en viktig del av samlingene i arboretet helt fra grundleggelsen i 1936. En stor rhododendronsamling fantes også i Danmarks eldste arboret, Forstbotanisk Have i Charlottenlund, som i 1936 ble anneks til Arboretet i Hørsholm. Forstbotanisk Hage ble anlagt i 1838 og mange av hagens rhododendronbusker var omkring 100 år gamle, da jeg overtok ansvaret for denne i 1988. Det manglet derfor ikke på mengden av rhododendron, verken i Hørsholm eller i Charlottenlund, men her, som i mange andre samlinger, var problemet hybridisering. De fleste plantepartier var av åpen pollinert frø. Som prydplanter var mange fortreffelige, men det var langt igjen til brukbare botaniske referansesamlinger.

Med de nordiske arboreters innsamlingsekspedisjoner i 1976 til Japan og Sør-Korea kom en mengde nytt materiale til Norden, også av Rhododendron. Ikke kun en rekke arter som R. albrechtii, amagianum, aureum, brachycarpum, dauricum, degronianum ssp. degronianum og ssp. heptamerum, dilatatum, japonicum, kaempferi, mucronulatum, nipponicum, pentaphyllum, quinquefolium, reticulatum, schlippenbachii, tschonoskii, weyrichii, yakushimanum ssp. makinoi og yedoense var. poukhanense, men også mange provenienser av hver art. Av noen arter ble det samlet mer enn ti provenienser fra fjellområder i Japan og Sør-Korea. I 1988, da den nye artssamling ble påbegynt, hadde plantene fra disse innsamlinger oppnådd en ideel størrelse til å danne kjernen i det nye anlegg. I Arboretet på Milde var planter fra de samme innsamlingene med til å danne grunnstammen i artssamlingen i Nordre Korsdalene.

Artssamlingen i Hørsholm.

I 1986 kjøpte Landbohøjskolen en nabogård til Arboretet i Hørsholm. Arboretet fikk utvidet sitt område med 100 dekar. Ca. 10 dekar danner en small øst-vest gående dal som er forbundet med det gamle arboretområde over en slak skråning mot nord og mot syd avgrenses av en relativ høy og bratt skråning. Dalen åpner seg mot øst i et idyllisk skogstjern. En kunne knapt ønske en mer ideell ramme omkring en rhododendron-samling i Danmark. I den øverste tredjedel av ”Rhododendrondalen” fantes det åpen skog, bl.a. med gamle og majestetiske eiketrær. Eikene ble bevart som overstandere og det ble innplantet vanlig furu, som med tiden skulle gi en ideell skjerm over rhododendronplantene. Helt vanlig furu var det dog ikke. Frøet var fra en innsamling i Mongolia i den aller østligste del av utbredelsesområdet for vanlig furu, som i dette område har varietetsbetegnelsen mongolica.

Det ble utarbeidet en tilplantingsplan for dalen med en oppdeling av området i tre hoveddeler: 1. de lepidote (med skjoldhår), 2. elepidote (uten skjoldhår) og 3. azalea s.l. (i vid betydning). Materialet fra Japan og Sør-Korea ga en flyvende start. Over 100 planter ble flyttet fra det gamle arboretområdet til Rhododendrondalen. Arboretet mottok også verdifulle planter fra private samlere i Danmark, ofte av naturinnsamlet materiale. Mange planter ble kjøpt i planteskoler og især fra Glendoick Gardens. Arboretet fikk planter som gave fra The Rhododendron Species Foundation i Washington. Naturinnsamlet frø fikk vi bl.a. gjennom årlige frølister fra American Rhododendron Society (ARS), fra Kew-Gardens ekspedisjoner til Kina, Taiwan og Tyrkia, fra en svensk-skotsk-kinesisk innsamlingsekspedisjon til Yunnan og endelig frø samlet av medlemmer av Rhododendronforeningen i Danmark, som siden 1974 har vært en avdeling (chapter) av ARS.

Formering av rhododendron i Hørsholm.

I Hørsholm,som på Milde, var en avgjørende forutsetning for å lykkes med oppbyggingen av rhododendronsamlingene, at det fantes mennesker som gikk inn for oppgaven med interesse og oppfinnsomhet. I Hørsholm ble gartner Thomas Poulsen fascinert av slekten. Han eksperimenterte med forskjellige såmedier, såingstidspunkter, lys og skygge og vanning og vettig bruk av insekt- og soppmidler. Både frø- og stiklinge-formering utføres nå med meget gode resultater i Hørsholm.

Klima og jordsmonn i Hørsholm.

I motsetning til Milde er verken jordsmonn eller klima ideelle for dyrking av rhododendron i Hørsholm. Årlig nedbør ligger omkring 600 mm (sammenliknet med nesten 1700 mm på Milde) og lange tørkeperioder skader ofte plantene om våren og sommeren. Vintrene kan bli relativt kalde

både i Bergen og i Danmark. Tabellen med månedlige middeltemperturer i perioden desember – mars for de to kaldeste år siden 1975 viser, at vinteren kan være like kald i Bergen som i Danmark. Begge steder kan frosten i de kaldeste vintre gå mer enn en meter ned i jorden.

Månedlige gjennomsnittstemperaturer desember-mars i Bergen (Søndergaard 1989) og Danmark (landsgjennomsnitt, Rosenørn 1986) i de to kaldeste vintre siden 1975.

 

  des.  jan.  febr. mars
Bergen        
1978/79 -1,5 -3,8 -3,4 4,1
1985/86 0,6 -3,1 -4,8 3,5
         
Danmark        
1981/82 -4,0 -3,6 -0,7 3,3
1984/85 2,7 -5,0 -4,3 1,0

 

I Danmark bidrar sterk vind til å øke skadene av en kald vinter, mens en i Bergen kan oppleve at vannmettet jord kan fryse til is på meget kort tid, med mer eller mindre øyeblikkelig plantedød til følge. Endelig kan en i Bergen oppleve at en ekstrem kald vinter etterfølges av en kald sommer og regnrik høst. Vinteren 1978/79 og den følgende sommer og høst står som et skrekkens eksempel på en slik kombinasjon.

Jordsmonnet i Hørsholm består av sandblandet leire overleiret av mold med moderat sur reaksjon (pH omkring 5,5). Bunnvegetasjonen er dominert av en aggressiv blanding av gresser (bl.a. kveke, hundegras), bringebær og høymole. Før planting blir det tilført en god porsjon veksttorv i plantehullet. Etter planting legges et tykt lag bartreflis omkring plantene (såkalt grønn flis fremstilt av tynne greiner og bar). Flisen begrenser veksten av ugress de følgende to til tre år og holder på fuktigheten og bidrar muligvis også til en senking av vekstmediets pH. Bunnvegetasjonen må skjæres ned to til tre ganger om året en rekke år etter planting, hvis rhododendronplantene skal ha en sjanse for å etablere seg, og sluttelig oppnå kontroll over ugresset. Kunstig vanning kan bli nødvendig i særlig tørre perioder om våren og sommeren, men må begrenses mest mulig på grunn av kalkholdig vann.

Dyrking av rhododendron er én av mange aktiviteter i Arboretet i Hørsholm, og da det er begrensete ressurser til rådighet, vil anleggsperioden strekke seg over en årrekke. Etter 15 års arbeid begynte Rhododendronsamlingen på Milde å ta form. Det samme er nå (i 2002) i ferd med å skje i Hørsholm. Tålmodighet og utholdenhet er vesentlige forutsetninger, hvis man vil lykkes med å etablere gode samlinger av rhododendron.

I Forstbotanisk Hage i Charlottenlund finnes det gode betingelser for rhododendron og en veletablert og gammel samling av både arter og kultivarer (for eksempel R. auriculatum, campanulatum, galactinum, luteum (fra 1890), lutescens, oreodoxa var. fargesii, orbiculare, schlippenbachii, sutchuenense, wardii, ’Hugo de Vries’, ’Jacksonii’, ’Pink Pearl’ og ’Temple Belle’). Det er etablert et gunstig skogsklima i hagen og det er dannet et jordsmonn som egner seg for dyrking av en rekke arter og kultivarer av rhododendron, uten tilførsel av veksttorv. Parallelt med oppbyggingen av samlingen i Hørsholm utvides samlingen i Charlottenlund med noen av de mest interessante og tandre arter, som har støre sjanser for å klare seg her enn i Hørsholm, der klimaet er noe kaldere. En gave på DKK 55.000 fra Direktør dr. techn. A.N. Neergaards og Hustrus Fond ga oss muligheter til å fremskynde oppbyggingen av samlingene i Hørsholm, bl.a. med azaleer hentet inn fra Holland, Skottland og USA. En kopi av artssamlingen i Hørsholm etableres gradvis i parken til Jægerspris Slot i Hornsherred på Nordsjælland. Frederik VII’s Stiftelse eier slottet og bevilget penger til innkjøp av planter. Et område på ca 20 mål av parken er avsatt til formålet. Jordsmonnet er humusrik torv med en bestand av ask som er blitt lysstilt og klargjort til underplanting. Imens har hundrevis av rhododendronplanter levert fra Arboretet i Hørsholm vokset seg store i slottparkens planteskole.

Kultivar-samlinger.

Kultivarer av rhododendron har vært og vil bli plantet i separate områder, både i Hørsholm og i Jægerspris, og det vil bli satset på å velge de beste typer. I denne sammenheng kan det hentes verdifull informasjon – og inspirasjon – i Rhododendronforeningens samling på Gammel Kjøgegaard, i Køge, 40 km sør for København og i Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskoles Have på Frederiksberg. I Københavns Universitets Botaniske Have på Nørrevold er samlingen av rhododendron under utbygging, bl.a. med en særskilt gruppe av materiale som gjennom tidene er blitt innført av danske plantesamlere.

Avslutning.

Det finnes en generell og stadig voksende interesse for rhododendron i både Danmark og Norge. Hovedinnholdet i denne artikelen ble i høsten 1998 presentert på et møte i den danske Rhododendronforening. Som sedvanlig ved foreningens møter kom det over hundre tilhørere, hvilket langt overgår hva liknende foreninger får til. De samlinger, som nå etableres og utbygges i

Hørsholm, Charlottenlund og Jægerspris vil inngå som deler av det eksisterende nettverk av Rhododendronsamlinger i Danmark. Vi ser frem til at det om få år vil være etablert gode og pålitelige referansesamlinger i Hørsholm, Charlottenlund og på Jægerspris.

Etterskrift.

Siden sommeren 2000 har forfatteren vært tilknyttet Rogaland Arboret, Stavanger botaniske hage og Planteforsk Særheim forskingssenter, som er gått inn i et forskingssamarbeid. Gjennom 25 år er det oppbygget en omfattende samling av rhododendron i Rogaland Arboret med stor vekt på kultivarer. I Stavanger botaniske hage finnes det også rhododendron, men i mere beskjeden målestokk og med et stort innslag av ukontrollerte hybrider. Begge stedene vil det bli satset på utbygging av samlingene, med en stor samling av både arter og kultivarer i arboretet og en mindre samling av utvalgte tandre arter i botanisk hage, som har et mere gunstig klima enn arboretet.

Litteratur

Bean, W.J., 1976: Trees and Shrubs Hardy in the British Isles, Vol. III, 8th Revised Edition. London..

Chamberlain, D.F., 1982: A Revision of Rhododendron II. Subgenus Hymenan­thes. Notes from the Royal Botanic Garden Edinburgh. Vol. 39, No.2

Chamberlain, D.F. & S.J. Rae, 1990: A Revision of Rhododendron IV Sub­genus Tsutsusi. Edinburgh Journal of Botany. Vol 47, No. 2

Cox, P.A., 1985: The Smaller Rhododendrons. B.T. Batsford, London.

Cox, P.A., 1990: The Larger Rhododendron Species. B.T. Batsford, London.

Cox, P.A. & K.N.E. Cox, 1997: The Encyclopedia of Rhododendron Species. Glendoick Publishing.

Cullen, J., 1980: A Revision of Rhododendron 1. Subgenus Rhododendron sections Rhododendron & Pogonanthum. Notes from the Royal Botanic Garden Edinburgh. Vol 39, No.1

Philipson, W.R. & M.N. Philipson, 1986: A Revision of Rhododendron III. Subgenera Azaleastrum, Mumeazalea, Candidastrum and Theror­hodion. Ibid. Vol. 44, No. 1.

Judd, W.S. & K.A. Kron, 1995: A Revision of Rhododendron VI. Subgenus Pentanthera (Sections Sciarhodion, Rhodora, and Viscidula). Edinburgh Journal of Botany. Vol. 52, No. 1.

Kron, K.A., 1993: A Revision of Rhododendron Section Pentanthera. Ibid. Vo. 50, No.3.

Rosenørn, S. , 1986: De klimatologiske forhold under vintrene 1981-82 og 1984-85.

Climatological conditions during the winters 1981-82 and 1984-85. Ugeskrift for Jordbrug, 131. 219-221.

Royal Horticultural Society. The Rhododendron Handbook; Part I, Rhododendron Species, 1967; Part II, Rhododendron Hybrids, 1969.

Royal Horticultural Society 1998: The Rhododendron Handbook.

Stevenson, J.B., ed. 1930: The Species of Rhododendron. London.

Søndergaard, P., 1989: Experiences with cultivation of plants from the southern hemisphere in West Norway compared with observations from Denmark and the Faeroe Islands. In AA century of tree-planting in the Faeroe Islands@. Annales Scient. Faeroensis, Suppl. XIV. 165-180.

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997