Kaldstikking av rhododendron

Av Ole Jonny Larsen

 


Stiklingsformering av rhododendron regnes som vanskelig. Det snakkes og skrives om undervarme, tåkekammer, hormonpreparater og lignende spesialist-utstyr. Jeg har prøvd den totale forenkling med overraskende godt resultat.

Inspirasjonen kom gjennom en artikkel the amerikanske rhododendrontidsskriftet The Journal. Den omtale en gammel stikkemetode i en såkalt Nearing frame, oppkalt etter en en planteskoleeier Nearing som utvikla teknikken. Den går i korthet ut på å stikke rhododendron utendørs i en rammekonstruksjon som gir lys fra nord og skjermer for skarp sol. Stiklingene sto rett i bakken, men jord var bytta ut med et egnet medium. Roting tok opp mot et år, altså langsommere enn ved  bruk av moderne teknikker, men med mindre arbeidsinnsats og pass. Fordelen er i følge artikkelen at plantene får en hvileperiode om vinteren.

Nearing-ramma var tydeligvis utvikla for et klima uten tele i jorda. Jeg antok da at en lignende prosess kunne gjennomføres i mitt frostfrie, men kalde veksthus. Forsøket ga mange råtne planter, men også en god prosent med fin rotutvikling. Konklusjonen ble at stikking av rhododendron uten tilskuddsvarme er mulig og et alternativ til de som ikke har spesialutstyr.

Jeg stikker i miniveksthus av plast eller i avsagde, kvite plastbøtter med tett plast over. Mediet jeg bruker er ca 60 % naturtorv og 40 % Perlite. Jeg skjærer stiklingene slik det er beskrevet i vanlig faglitteratur (Ringstad, Cox) og setter dem tett sammen med tydelige navneskilt. Jeg bruker ikke hormonpulver. Når miniveksthuset er fullt, legger jeg tynn plast over rett på stiklingene. Plasten holdes så nede av lokket. Hensikten er å lage et så lite luftrom som mulig.

Stkking skjer i juli/august for dverger og azalea og august/september for større arter.  Stikkekassene settes slik at de ikke får direkte sol. Jeg bruker ikke kunstlys om vinteren.

Arbeidet videre er å fjerne råtne plantdeler og dusje. Når vinteren nærmer seg, bør en prøve å få ut fuktighet. Det gjøres enklest ved å riste av duggdråper på plasten/lokket med jevne mellomrom.

Noen dverger og azalea kan rote seg på noen få uker og pottes om allerede i september! Ellers lar jeg alt stå til våren og sjekker rotinga fra mars og utover. Vær tålmodig - noen roter seg så seint som i juli året etter. De som roter seg, settes i individuelle potter på et skyggefullt sted i veksthuset med plast liggende over i noen uker.

Mange arter har vært prøvd uten å lykkes. Likevel øker antallet sorter som får rot for hvert år. Såpass vanskelige arter som RR.recurvoides, bureavii, degronianum og insigne har slått til på denne måten. Og går det i et kaldt veksthus, går det vel også i et kjellervindu. Det koster lite å prøve!

 
   


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997