Dyrking av rhododendron i kalkrike områder.

Ved Torstein Borg

 

 
I Lapprosen nr.2-1999 skriver Gunnar Gilberg og refererer til en artikkel av David Kinsman om kalktoleranse hos Rhododendron. Stoff med dette som tema leses med interesse av oss som har hage i et kalkrikt område.

Vi kjenner så vel til problemene med for høy ph og hva dette gjør med våre rhododendronplanter, bladene blir gule og planten bære tydelig preg av mistrivsel.

Det kan være greit å bruke de artene som har størst kalktoleranse, men det er mulig å lykkes med planter som er mer følsomme for kalk hvis en bare tar sine forholdsregler.

Metoden er beskrevet i hagebøker og går vanligvis ut på at den jorden en har bli byttet ut og erstattet av ny og bedre egnet jord.

Slik startet det i min hage også, plass til plantene ble bestemt, spaden ble funnet fram og jorden ble vendt der planten skulle stå. Grus og stein kom øverst i plantehullet og torven i bunn.

Hagen ligger i Sunnhordland i det beltet av fyllitt som strekker seg fra Bømlo i sør til Fusa i nord. Fyllitt er en bløt sedimentær bergart som inneholder kalk, det gjør at kristtorn har stor utbredelse i dette område. De første plantene trivdes svært dårlig og noen bukket under de første årene på grunn av at jorden var alkalisk og ikke sur slik rhododendron vil ha det.

Løsningen på problemet ble å legge en rad av grov stein ved foten av en skråning, bak steinene ble det fylt humusrik jord i et lag på 20-30 cm.

På denne plassen trivdes plantene godt, det var bare å fylle på med planter så langt plassen rakk.

Etterhvert ville plantene ha større plass og nye bed eller plantehull måtte forberedes. Det var et problem å tenke seg at det måtte lages bed som skulle passe til rhododendron som med årene kanskje ville bli både 4 og 6m høye. Hvor mye jord ville det ikke gå med til dette?

I skråningen bak bedet med steinkant vokste krattskog med innslag av en del store løvtrær. Ved foten av disse store trærne var et lag med fin løvjord. Skråningen ble ryddet for det som var av trær, men verken stubber eller røtter ble fjernet. Det ble plantet tett inntil de store stubbene i gropene mellom røttene uten at spaden ble stukket for dypt. Denne metoden har fungert svært greit, en må bare forhindre at trær og stubber bryter på nytt.

Det har gått en del år siden dette ble gjort og de fleste trerøttene og stubbene er blitt til jord, og på denne måten har rhododendronroten funnet et humusrikt miljø som plantene trives i.

I nedbrytingsprosessen før stubbene er blitt til skikkelig jord er de myke og nesten svampaktige, i dette stadiet har det spirt opp rekke naturlig selvsådde frøplanter i selve stubbene.

Hagen utvides stadig og det er mindre igjen av stubbmarken, derfor må nå nyplanting foregå i et område med grasbakke.

Vi sier gjerne at rhododendron har rot som en klump eller en ball slik vi ser det på yngre planter. På eldre planter minner roten om en matte som kan bli ganske vid med årene. Roten søker ikke ned i jorden, men utvider seg i randsonen øverst i humuslaget. Humuslaget er det øverste sjiktet i jorden, bygget opp av planterester, som løv, gras ol. Tykkelsen på dette sjiktet varierer fra plass til plass og mellom forskjellige landskaptyper. Ved et prøvestikk kan dette måles, og ønsket er å få laget så tykt at roten ikke når ned i det kalkholdige gruslaget under.

Selve humuslaget vil normalt ha en lavere ph enn grunnen under, en ph som ligger på det nivået rhododendronplantene kan trives med, i hvert fall i områder med mye nedbør.

Viser det seg at humuslaget er for tynt til å plante i, blir planten satt oppå jorden. Topper i landskapet og andre tørre områder blir unngått, det er bedre å finne naturlige søkk i terrenget, men ikke plassér der vann blir stående. Når planten er plassert, fylles jord rundt roten, men ikke oppå klumpen. Det blir brukt dekke over den jorden som er fylt på for å holde på fuktigheten samtidig som dekke vil dempe ugrasveksten. Som dekke brukes plengras, bark, løv og annet som ikke behøver å gå veien om kompostbingen. Gamle planter ser ut til å klare seg selv bare ved det løvfallet de selv står for.

Bilde fra hagen kan sees nedenfor!

                            

 

 

 

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997