Halvdan Lem -
nordfjordingen som ble rhododendronpionér i Amerika.
Ved Gunnar Gilberg.
 

'Lem's Cameo' fotografert på Minde mai 1995.
Foto: Gunnar Gilberg

 

 
Under en tur til vestkysten av Canada og USA sommeren 1999, lyktes det meg å få samlet en del informasjon om Halfdan Lem, særlig takket være Gwen Bell, Seattle. For å la Lapprosens lesere få del i dette stoffet har jeg forsøkt å komprimere det til dette lille innlegget. Det sier seg selv at en hel del relevante sider ved Halfdan Lems liv og virke ikke kommer frem her, men jeg håper at dette miniportrettet likevel kan glede leserne.

Mange av oss er på en eller annen måte kjent med 'Lem's Monarch', eller 'Lem's Cameo' som er blitt kalt rhododendronverdenens Cadillac. Disse to og mange flere ypperlige hybrider er frembragt av - ja, nettopp Halfdan Lem fra Nordfjord. I 1911 forlot han gamlelandet for å drive fiske utenfor kysten av Alaska.

 

Riplet' fotografert på Minde april 1998.
Foto: Gunnar Gilberg

 

Han slo seg ned i Ketchikan hvor han etterhvert ble medeier i tre fiskeforedlingsbedrifter, og samtidig drev et omfattende laksefiske. Sammen med sin kone Anna ble han boende her helt til 1933-34 da de flyttet sydover til Seattledistriktet i staten Washington. De satte straks i gang arbeidet med å etablere en egen planteskole med hovedvekt på rhododendron, etter Halfdans eget utsagn "ti år for sent".

Halfdan Lem ble født inn i en gammel, norsk embetsslekt som også Ludvig Holberg, gjennom sin mor Karen Lem, tilhører. Allerede ombord på fiskebåten sin begynte Halfdan å så frø av forskjellige slags planter. Fiskeri var slett ikke hans eneste interesse. En gang betrodde han en venn at det var egentlig hans lidenskap for fugler som dro ham til Alaska. Hjemme i Norge hadde han samlet ett egg av 54 forskjellige arter. Han var også opptatt av mineraler og bergarter, og var dessuten en ivrig jeger. Gjennom sin mor hadde han tidlig fått interesse for blomster. Hun hadde en enestående hage med mange sjeldenheter, og folk kom langveis fra for å se dem. I sesongen arbeidet hun timesvis i hagen hver dag. Halfdan prøvde seg på å dyrke kaktus i Alaska, etter å ha fraktet med seg hjem fra San Diego i California et par kufferter fulle av forskjellige sorter. Da han mislyktes med det, forsøkte han både med roser og peoner - med samme resultat. Men han dyrket riddersporer med stort hell!

 

Halfdan Lem var en fargerik person, stor og røslig med en særpreget humoristisk sans. Han forble norsk i sinn og skinn, og hans engelsk var sterkt preget av hans opphav. Dessuten var språket hans krydret med helt personlige småord. Han var glad i mennesker og behandlet høy og lav med samme buldrende vennlighet.

Omkring 1925 fikk Halfdan Lem en bok om rhododendron av en venn. Dette var eventyrlig lesning, om plantejegere og fjerne, eksotiske strøk, om fabelaktige, vintergrønne busker - små og store - som kunne dyrkes så mange steder, om herlig bladverk og fremfor alt den fenomenale blomstringen! Halfdan var i fyr og flamme. Han hadde funnet sitt område. Nå skjedde tingene fort. Han meldte seg inn i The British Rhododendron Society og korresponderte flittig med flere av medlemmene der. Det utviklet seg et varig vennskap med blant andre Fred J. Rose, velkjent rhododendrondyrker i Southhampton. Dette vennskapet skulle senere vise seg å få stor betydning for Halfdan Lem. Under Annen Verdenskrig ble Southhampton-området sterkt bombet, og Fred Rose fryktet at alt hans verdifulle rhododendronmateriale kunne gå tapt i all forvrringen. Han sendte derfor en mengde frø og stiklinger over til Halfdan Lem som dermed fikk ansvar for en enestående "genbank". Og han tok vare på mulighetene - han var rett mann til rett tid. Allerede nå i begynnelsen av 40-årene hadde han selv mange modne og riktblomstrende planter og var klar til å sette i gang en storstilt hybridiseringsplan som etterhvert hadde modnet i ham. På den tiden han mottok materialet fra Rose, hadde han allerede foretatt sine første 30 kryss, og mange av de resulterende krysningene ble svært interessante for ham. Og nå kunne han ta med hele det rike materialet fra Fred Rose. Man kan trygt si at etter dette ble hybridiseringsarbeid hans livs studium, og han kastet seg inn i det med all sin energi. En vittig tunge sa at "Lem krysser rhododendron med alt mulig unntatt kyllinger". Han utførte iallfall et vellykket kryss mellom R.williamsianum og Kalmia latifolia. Trolig er han også mester for krysningen 'Brilliant', som er en hybrid mellom 'Elizabeth' og Ledum glandilosum(?). Det er mange overdrevne historier om hans iver, men hans egne notatbøker viser langt over to tusen forskjellige kryss, og til nesten enhver tid i en årrekke hadde han utplantet 50.000 frøplanter.

Hybriden 'Anna', oppkalt etter Halfdans kone, var en av hans yndlinger i foredlingsarbeidet, og han brukte den stadig som foreldreplante. Den er en av de mange planter han alte frem fra frø han hadde fått av Fred Rose, og er en krysning mellom 'Norman Gill' og 'Jean Marie de Montague'. Den såkalte Walloper-gruppen er en serie fremragende kloner som stammer fra krysset 'Anna' x 'Marinus Koster', og inneholder bl.a. 'Lem's Monarch', 'Red Walloper' og 'Port Defiance'. 'Lem's Cameo' er en krysning mellom 'Dido' og 'Anna', og ble døpt av fru Anna selv. Riktignok kalte hun den bare ‘Cameo', men dette navnet var allerede i bruk, og ved registreringen var man nødt til å sette 'Lem's' foran. Det samme var tilfellet med flere andre planter, f.eks. 'Lem's Monarch' og 'Lem's Stormcloud'. Halfdan selv var typisk nok lite begeistret over å ha etternavnet sitt klistret til alle disse hybridene. Allerbest likte han å sette morsomme navn på de nye krysningene, slik som 'Holy Moses', 'Hello Dolly' eller 'Potato Peeler'. Den lavtvoksende 'Riplet' fortjener å nevnes for sine gode kvaliteter: sterke, mørke-grønne blader, store blomsterknopper som springer ut helt røde, men hurtig blekner til rosarøde. (På Minde i Bergen har den trivst utmerket i 12 år på sin tørre vokseplass. I april dekker den seg helt med store blomster, og blir bedre år for år.) Den er en krysning mellom R.forrestii var. repens og 'Letty Edwards', og skulle egentlig hatt navnet 'Replet'.

Den viktige arven etter Halfdan Lem består ikke bare i de navngitte plantene fra hans hånd, eller i inspirasjonen han gav, eller i det at han var en veiviser. Det er helt klart at selve plantematerialet han etterlot seg er blant det aller beste å arbeide videre med. Planteforedlere er i full gang med å bygge på det grunnlaget han la. Noe er forlengst på markedet, som 'Nancy Evans' (se forsidebildet) og 'Markeeta’s Prize', og masse spennende er underveis! Kenneth Cox er en av beundrerne av Lems arbeid og hans teft for gode kryss. Han sier blant annet at "-alt du krysser med 'Lem's Cameo' blir godt".

Det var en lykke at Halfdan Lem havnet i Amerika. I Seattle-området fikk han armslag og utløp for sin store energi. Her var rom nok og toleranse nok for hans plasskrevende personlighet og hans aldri hvilende skapertrang. Her var marked for hans produksjon, og her var en rekke planteskolefolk og fremtredende rhododendrondyrkere som Halfdan følte seg hjemme blant, vennesæl som han var. Sammen skapte de et miljø som skulle komme hele rhododendronverdenen til gode, men eneren blant dem var Halfdan Lem.

Et av høydepunktene i sin karrière opplevde Halfdan Lem sikkert da han overrakte Kong Olav en av sine planter som var navgitt etter ham, 'King Olav V'. Ellers vet vi at han satte stor pris på Gullmedaljen fra The American Rhododendron Society, den høyeste utmerkelsen selskapet kan tildele.

Halfdan Lem døde i mai måned 1969, midt i rhododendronblomstringen, 83 år gammel. Anna overlevde ham med nesten 30 år - hun ble over hundre. De hadde ingen barn, og ingen til å overta planteskolen. Området er nå bebygget og plantene spredt for alle vinder. Sporene etter Halfdan Lem må søkes andre steder. De er en kjempes.

 

 

 

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997