Portrett av en art.      Ved Anders Kvam.

R.catawbiense
 

Da jeg kom til Bergen i 1960, og så rhododendronblomstringen den våren, tapte jeg mitt hjerte til R.catawbiense. På tross av alle de nye som er kommet til etter hvert, er jeg blitt trofast overfor catawbiense. Den største opplevelsen har jeg når den blomstrer sammen med - og samtidig med - gullregn. En slik kombinasjon finnes på Møllendal kirkegård, hvor det forøvrig er flotte partier med store, kraftige rhododendron.

R.catawbiense er en av de få amerikanske artene. Den vokser i 12-1800 m høyde i Virginia og South Carolina, og det var her skotten John Fraser oppdaget den i 1808. Navnet fikk den etter Catawba River, og allerede i 1809 kom den til England. Fra 1920 førte T.J.Seidel den i sin planteskole, og derved ble den spredt også i Tyskland.

R.catawbiense finner vi etter hvert alle steder. Den blir 3,0 m høy, og ofte mer, og med sine blåfiolette, holdbare blomster gir den farge store deler av juni. Hvis den blir for stor, kan den gjerne skjæres tilbake. Den bryter vanligvis svært lett.

R.catawbiense har hatt meget stor betydning i foredlingsarbeidet. Dens mange gode egenskaper er overført til etterkommere med ulike farger og habitus, og det er derfor en livskraftig 190-årsjubilant som kan glede seg over sitt avkom.

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997